Nå skal Anna gi alt for å ta kometkarrieren sin til nye høyder i norsk racing
Bronsemedaljen i fjor ble smått en sensasjon i norsk racing. Anna Sand Skjærbekk (25) ser ingen grunn til ikke å bli norgesmester denne sesongen.
Publisert
Sist oppdatert
RACING: Hun kom inn i depotet litt fra intet i fjor. Anna Sand Skjærbekk fra Vallset utenfor Stange har hatt en sterk interesse for bil og motorsport hele livet, men det skulle først være i en alder av 25 år at hun fikk smake på drømmen om å konkurrere på et NM-nivå.
For kjærligheten til BMW brakte henne på racerbanen etter at hun selv hadde rast fra seg med banedager sammen med sin velbeholdte BMW 325i av typen E30-karosseri, men de hadde en løpsklar E36 stående å støve ned.
Lang historie kort, så endte altså Anna med å ta bronse i GT4-klassen i Racing-NM i fjor, bak to potente førere i Marius Solberg Hansen og Didrik Esbjug som nå har tatt steget videre til prestisjefylte STCC.
Oppgradert bilen
Nå ser hun ingen grunn til ikke å satse mot et NM-gull når snøen nå får smeltet for godt og barmarkssesongen virkelig kan komme igang for fullt.
– Jeg hadde jo aldri kjørt noe som helst før, så fjoråret var en prøvesesong. Så fikk vi også en del skader og bilen har egentlig jobbet litt imot meg så det har vært mye mer å hente der. Nå har vi oppgradert girkassen, som gir en tilleggsvekt, men bilen har uansett vært for tung. Også er det datasprut og linn sånn, sier Skjærbekk til Parc Fermé.
Hun får god praktisk hjelp av pappa Terje med satsingen, etter at han kjøpte denne bilen for ti år siden. Men det var økonomien som gjorde at det skulle ta så mange år før hun kunne sette bilsportkarrieren ut til live.
Anna måtte rett og slett bli voksen og få egen økonomi før hun kunne realisere drømmen. I dag jobber hun innenfor foliering, deriblant profilering og helfoliering av biler.
– Vi prøvde denne bilen på banedager på Våler og Rudskogen. Så knakk det en ventil, og det ble motorhavari. Som 16-åring den gang hadde jeg ikke økonomi til å kunne få kjørt ordentlig racing med den, sier hun.
Prodrive-bygd bil
Men sponsorkronene har også etterhvert kommet på plass i takt med de gode resultatene i debutsesongen i Racing-NM i fjor. Og det spesielle med denne bilen er at den er Prodrive-bygget fra tidlig 90-tallet, hvilket betyr at den høyst sannsynlig har gått i britisk standardbilracing, viden kjent som BTCC, uten at hun selv kjenner historikken på bilen altfor godt.
For da de kjøpte den var det ikke mange Prodrive-deler igjen på den.
– Det som er synd er at de grommeste delene ble tatt av den da den ble importert til Norge. Det har vært et kjempegodt understell på den, den har hatt sekvensiell girkasse før og slikt. Men vi tenkte aldri noe over det, sier hun.
Det var gjennom fjorårsesongen hun oppdaget at hun kjørte en bil som kunne vært mye mer optimalisert i hennes egne øyne. Derfor har de hatt en ordentlig sjau på bilen i vinter, slik at det i hvert fall ikke skal stå tilbake for den når hun går på sin andre racing-sesong.
– Det ble jo litt vanskelig når jeg gikk gode tips på hvordan man kunne kjøre slik og sånn, også var det helt fysisk umulig med bilen. Den har jobbet litt i mot meg, men nå har vi nytt understell og helt nye dempere, konstaterer hun.
Mer og mer alvor
Med såpass lite bakgrunn fra aktiv bilsport, både for henne selv og resten av familien, kan det undres hvordan hun på ingen måte er noen sinke ute på banen - i alle fall om hun mener det er enda mer å hente fra bilen.
Selv er hun overrasket over hvordan hun behersker kjøringen og kjører på en tilsynelatende godt nivå til å ha lite erfaring. Totalt ti jenter stilte opp i Racing-NM i fjor, men Skjærbekk var den eneste i GT4-klassen.
– Jeg husker den første helga på Våler hvor jeg endte opp med en tredjeplass. Det var jo helt vilt. Men jeg fulgte aldri helt med sammenlagt. Jeg kjørte bare for å ha det gøy. Etterhvert ble det jo litt mer alvor og jeg kjente litt på presset etterhvert. Men det er jo gøy å gjøre det bra, sier hun.
– Har det bygget opp større press og forventninger på deg selv til denne sesongen?
– Eh, ja. Litt både og. Jeg forventer jo at jeg skal prestere. Og det kan på en måte være litt dumt. Men som regel går det bra, sier Skjærbekk.
Skrur for det meste selv
Hun vet ikke hvor førerferdighetene kommer fra, men slår tilbake mot myten om at man som kvinne blir mer og mer forsiktig jo eldre man blir.
– Jeg har alltid vært glad i fart og spenning, og det har ikke dabbet av. Så jeg ser på meg som veldig uredd, og jeg har jo fått rast fra meg godt på bana, konstaterer 25-åringen, som selv tar i et tak i verkstedet med arbeidsbuksa på og verktøyet i hånda.
– Interessen har alltid vært der, men jeg oppdaget den spesielt som 16-åring. For far og broren min bygde om en E30 til M3. Det var da jeg skjønte at jeg en dag SKAL ha en E30. Og det endte jeg opp med å få tak i, som jeg nå har pusset opp og har som min veibil. Jeg er alltid med i garasjen og driver på og syns det skal være en del av jobben. Og det er jo strengt talt litt av moroa også, slår hun fast.
